Air jet loom og vannstråle loom er som et par brødre i et shuttleless vev. De to prinsippene er like, men har sine egne særskilte egenskaper og forskjellige applikasjonsfelt. Sammenlignet med andre shuttleless vev, har begge de egenskapene ved mindre fargevalg, egnet produksjon av lette og tynne stoffer, høy breddegrad og raske vev. I tillegg er begge passive innføyninger, som brukes til å trekke veftgarnet gjennom skuret gjennom sprengningsmediet, idet forskjellen er at mediet som brukes er vann og luft.
Feltet for filamentveving regnes generelt for å være en verden av vannstrålevæv. Dette skyldes at friksjonskraften til vannstråleveveinnsatsen er større enn den for luftstrålingsvevet innføring i veftgarnet, og diffusibiliteten er mindre, og den er mer egnet for behovet for innføyning av filamentene som f.eks. som syntetiske fibre og glassfiber med en jevn overflate. Samtidig kan vann også øke den elektriske ledningsevnen til komposittfibrene, effektivt overvinne den statiske elektrisiteten i vevingen. I tillegg, på grunn av den gode konsentrasjonen av vannstrømmen, selv uten vannstrømdiffusjonsanordning, kan bredden nå mer enn to meter. Derfor er væveflyvningshastigheten og vevhastigheten til vannstrålenes vev den første blant alle slags vev.
Air jet loom bruker luft som et væskeinnsetting medium, som er rik på ressurser og billig, og kan resirkuleres. Siden oppfinnelsen har luftjetvevene blitt høyt forventet. Utviklingen av luftstrålevekter i begynnelsen var langsom, hovedsakelig på grunn av den smale bredden. Ved bruk av hoveddysen og hjelpedysen, rørstykket og den spesialformede 筘, multi-dyse gruppe reléjet etc., har imidlertid problemet med breddebegrensning av utviklingen av luftstrålevevene vært løst. Sammen med sin iboende raske hastighet og fleksibilitet, har luftstrålevevet utviklet seg raskt de siste årene.
Kjøpet av utstyr fra bedrifter vil etter hvert fokusere på kostnadene. Når det gjelder anskaffelseskost, er prisen på vannstrålevev alltid lavere enn for luftstrålen; Når det gjelder bruksomkostning, er energiforbruket til luftstrålevoklen større enn for vannstrålevoksen, og strømforbruket forårsaket av luftkompressor gjør behandlingen av luftstrålevoksen. Kostnaden er mye høyere enn vannstrålen. På overflaten synes vannstrålen å være overlegen når det gjelder kostnad. Imidlertid er bruken av vannstrålevæv alltid uadskillelig fra problemet med avløp av kloakk. På grunn av den store mengden avløpsvann, har noen utviklede land i utgangspunktet sluttet å bruke vannstrålevæv på grunn av miljøvernkrav. Store byer i Kina har også krav til miljøvern, og det er vanskelig for bedrifter å gjennomføre miljøvurderingen. I enkelte områder hvor miljøkravene er lave og vannressursene er rikelige, har vannstrålevokst fortsatt et stort marked på grunn av kostnadsfordeler.
I filamentvevingens område avhenger den fremtidige trenden av vannstrålevev og luftstrålevev på flere faktorer. I det lange løp har vannstrålen imidlertid visse begrensninger. Bruken av vann som medium er det grunnleggende prinsippet om et vannstrålevæv. På grunn av mediumets natur, varierer dens tilpasningsevne og egenskaper av vannforbruk ikke. Trykket av miljøvern er irreversibel og kan bare vokse større og større. Selv om rensingsteknologien forventer seg i fremtiden, kan den bare avlaste presset av vannforbruk til en viss grad, og kan ikke løse dette problemet fundamentalt. Så de to problemene er vanskelig å få gjennombrudd i teknologi. På samme måte som problemet med luftstrålenes bredde, er produksjonsprisen og energiforbruket til luftstrålen en veldig alvorlig, men det er sannsynligvis løst med teknologiske fremskritt.
